14.juli, 2009:

Det er sommer, det er ikke sol og jeg får fremdeles dagpenger fra Nav. Men ikke så mye lenger. Flere toukersperioder de siste månedene har jeg jobbet mer enn 50 prosent. Ergo jobbet for mye til å få andres sure skattepenger inn på konto (selv om jeg later som det er skatten jeg betalte i fjor).

Jeg antar det er på tide å gjøre opp status. Det er blitt mange bloggposter om “helga mi”, “den fine turen dit og dit” og “den fantastiske cavakvelden”. I det siste har det blitt lite arbeidsledighet og generell elendighet.

Jeg spør meg selv hver gang jeg skal skrive en bloggpost: Hvor mye kan jeg gjenta meg om arbeidsledighet, Nav, småangst og jobbsøking? Og hvor mye orker jeg å utlevere arbeidsledigheten uten at det virker som jeg er deprimert? Dessuten tør jeg ikke skrive om de intervjuene jeg har vært på, om herlige anbefalinger, et jobbintervju der jeg gikk ut igjen med jobben i hånda og hvor tullingstressa jeg blir før intervjuer. Kanskje av frykt for å henge ut fremtidige arbeidsplasser, eller kanskje for å gå glipp av jobbmuligheter? Til tross for at jeg gjør alt annet enn å henge noen ut (bare den ene leieboerposten).  

… Nei, Nav betaler ikke mye. Nei, det er ikke særlig mange interessante jobber ledig, eller særlig mange interessante jobber jeg er kvalifisert til (spesielt når halve journalistlaget er på blodjakt etter meningsfylte jobber). Men det er ikke så ille. Noen ganger hater jeg å ha teit døgnrytme, men trøster meg med at alle andre også har det, nå som det er fellesferie. Andre ganger blir jeg frustrert over meg selv når jeg skal gjøre frilanssaker, for det er så vanskelig å sette seg ned når kontoret er hjemme i egen stue-/soveromsløsning.

Må beklage all Facebook-spammen, for dem det gjelder. Det er hovedsaklig derfra jeg får lesere, det viser i hvert fall statistikken. Jeg skjønner hvis man vil gjemme de hyppige statusoppdateringene mine, men blir glad hvis folk trykker seg inn hit.  

Jeg skal blogge mer arbeidsrelatert. Lover. Men det blir sikkert mer sjø, hytte, blomster mellom tærne og cavakvelder også (populært kalt trygdefyll), for da går jo dagan!

God sommer!

16.februar, 2009:

1. mars er det ingen kjære mor, og jeg er enda en arbeidsledig journalist.

Istedenfor å gro fast foran tv-en, eventuelt drunke i selvmedlidenhet, skal jeg blogge aktivt dag for dag.

Det store spørsmålet er: Hvordan er det å være arbeidsledig i 2009?

Her får dere følge den forhåpentlig stigende karrierekurven min. Planen er også å gjøre typiske arbeidsløse gjøremål (slik jeg ser det), som for eksempel: Å gå med hårruller, se på Days of our lifes, sitte i telefonkø hos Nav, skrive jobbsøknader, kommentere nyheter, kommentere andres blogging, anmelde meningsløs daytime-underholdning på tv og plage ikke-arbeidsledige venner. Alt dette skal selvfølgelig dokumenteres NØYE.

Og det skal dere få være med på kjære lesere …

Les uinteressant info om meg her, send meg en mail her, eller skriv noen ord i kommentarfeltet. Hvis du vil.