Forrige uke fikk jeg en gave. Jeg fikk en ting ikke så veldig mange andre har. Foreløpig er den på hytta, og det gjør meg ikke så mye om den blir der. Historien begynner med at bestefar skrøyt av alle nøtteskrikene han hadde drept det siste året, og sluttet med at jeg var blitt den lykkelige eieren av en stakkars utstoppet nøtteskrike.

Bestefar: Æ har dæm i frysen, sjø, å sælg dæm for sæksti kroner stykket.
Meg: Spiser man dem?
Bestefar: Det e itj my mat i en nøtteskrike, sjø. Kanskje ei fiskepinne eller to. Men dæm e pen å sjå på, så folk kjøp te utstopping.
Meg: Jaså? (tenker lavt at det hadde vært en strålende liten apetittvekker på julebordet)

Bestefar åpner fryseren, romsterer litt og tar ut en avdød nøtteskrike med bodybag av frysepose.

Meg: Kan du ta ut fuglen og gå i lyset så jeg kan ta bilde? Av deg og fuglen.
Bestefar (poserer): Hvis du e så interessert ska du få den utstoppa skrika på høtta.
Meg: Ehm, altså. Den trenger jeg ikke.

Bestefedre er en temmelig insisterende rase. Både når de serverer rullekake med bringebærsmak og når de skal gi barnebarna utstoppede dyr. Derfor er jeg den offisielle eieren av en uthulet fugl med en blå fjær og mange brune. Lurer på å kalle den Nøtteliten.

Bildebevis: Død fugl fra fryseren. Bildet av fornøyd bestefar med fugl kan dere bare glemme, det kan jeg fnise av for meg selv.

I dag er tante Siv med på herligheten. Lillesøster og kusine er på jobb. Det gjør at pappa og jeg blir degradert til to statister i hver vår lenestol. Sammen ler mamma og tante Siv skremmende synkront (og høyt) og mimrer mer enn folk gjør på aldersheimen. Dagens post måtte handle om dem.

Halvveis oppe på loftet, søstrene titter på gamle klær fordi en av dem skal på no utkledningsgreier:

Mamma: Neimneeen, husker du denne pelsen?
Tante: Den er fremdeles strøken! Men den tar du ikke på deg i Oslo, da blir du jammenmeg drept av pelsmotstandere.
Synkronlatter.
Pappa: I Stange er du helt med ulvepels.
Blir ignorert.
Tante: Neiii, guuud! Har jeg brukt denne som kjole?
Synne: Kanskje du brukte bukse under?
Blir ignorert.
Tante: Kanskje jeg brukte bukse under.

På loftet, del 2:

Mamma: Her er capen din!
Tante: Åh, den røde?
Mamma: Nei, den grønne.
Tante: Åh, neimen! Her er til og med den jakka du lagde i lilla fløyel.
Mamma: Pass deg så du ikke faller gjennom gulvet.
Tante: Eller er det en kjole? Tror det er et gammeldags skjørt… Er dette ballkjolen din eller min?
Mamma: Guriland! Her er kjolene våre med crempliner og pomponger på!
Veksler blikk med meg selv. Pappa prøver å vise fram bilder fra seiltur og dykking i Egypt.

OM loftfunn:

Synne: Hva er crempliner?
Mamma: Crimpline.
Synne: Men hva er det?
Mamma: Sånn her.
Synne: Vaffelstoff da.

På loftet, del 3:

Mamma: Driver hun å blogger? Ja, nå er jeg på Facebook til og med.
Tante: Ja, jeg har liksom ikke fått rota meg til det. Hvis du ikke er på facen tror folk du er død.
Mamma: Ja, jeg søker jo på navnet ditt i blant.
Tante: En jeg jobber med var på interrail for nesten tjue år siden, der ble kjent med noen italienere. Plutselig en kveld her om dagen skrev han ene “Thordis, is it you” til henne på facen.
Synkronlatter. 
Mamma: … Og han sa at det var så teit, men nå synes han det er kult. Jeg synes Facebook begynner å bli litt kjedelig.

Nok nå, tenker jeg.

Ps! Ikke kutt opp chili uten hansker. Hvis du velger å ignorere advarselen, ikke grav inni den med hele neven og klø deg i øyet etterpå. Skikkelig dumt.

Dessuten pleier vi å krangle om hvem som har mest draget (og det er faktisk sant, selv om det høres dust ut.):

Meg: Jaså? (Skikkelig fyllesjuk og sliten, og vondt etter brasiliansk.)

Fredrik: Ja, skikkelig bra ass.

Meg: Grattis. Du har sikkert lyst til å fortelle.

Fredrik: Hehe, ja. Det vet du jo… For du skjønner… bla bla bla. plapreplapre bla bla, blaaaaa, derfor, bla bla. Og hun sa bare at, bla bla bla.

Meg: Hehe, såpass. Fint da! (Prøver å virke entuasiastisk, (men sliter med entuasiasmen for fyllesjuken styrkes av villmannskjøring) for that`s what friends are for.)

Fredrik: Ja, i know lissom. Jeg tror det er fordi… bla blaaa, blaaa, blaa. blabla. Plapre-plapre. Bla, hun sa, bla, bla.

Meg: Jeg har også draget om dagen, hvis du lurte.

Fredrik: Ja, men du er jente.

Meg: Og?

Fredrik: Jenter kan alltid få seg noe. Vi gutter derimot, vi kan slite. Så det er fordi du er jente, og noen jenter får seg noe uansett.

Meg: Så du sier at jeg får oppmerksomhet fordi jeg ikke har utovertiss?

Fredrik: Jepp. Det er sånn det er.

Meg: Så mens du sier du drar damer på sjarm og utseende, er jeg bare et “nødvendig” objekt? (Rødstrømpealarm.)

Fredrik: Ja -

Meg: Bullshit!! Jeg har da perioder hvor jeg både ser ut og oppfører meg som en trollkjerring! Jeg lover at jeg ikke har draget i de periodene! Menn skygger banen og blir redd når jeg sier noe. Det du egentlig sier er at jeg ikke er morsom, sjarmerende og pen? Jævla dust!

Stillhet etter stormen.

Fredrik: Neida, du er så søt og sjarmerende så… Spesielt nå.

Da var samtalen brutt.

Hva får man igjen for være ærlig og redelig? Null, niks, nothing.

Therese: Han der er definitivt en åtter! Wow.
Synne: Skalaen går fra en til seks, er du forelska eller?
Therese: Å, da er han en femmer. Sjekk treneren!
Synne: Shit, han var digg!
Therese: Sjekk de leggmusklene.
Synne: Jeg har ikke ord.

Ti minutter senere …

Synne: Æsj, så urutt! Han hårete bomma på ballen!
Therese: Latterlig!
Synne: De klarer jo ikke treffe mål. Erre mulig?
Therese: Talentløst! Hva skjedde nå?
Synne: Tror noen fikk gult kort.

Tyve minutter senere …

Therese: Forresten, dette er jo tidenes sjekkested.
Synne: Jeg vet. Dette er en ny verden. Hvorfor har vi ikke gjort dette før?
Therese: Aner ikke. Det er ikke en dame å speide.
Synne: Ja, bare hun rare som klenger på typen sin.
Therese: Sjekk han skinna på siden her.
Synne: Heiii. Dette er jo veldig bra. Og vi trenger ikke danse.

I går skulle jeg til Therese å se Gossip Girl. Vi skulle spise Smash og kose oss med tv-sladder og ekte liv-sladder. Sånn gikk det ikke. På vei for å møte Therese gikk jeg forbi Saras telt – og kom i kjempestemning.

400 hundre meter fra Thereses leilighet så vi på hverandre og gikk tilbake til sentrum. Andys fotballpub, øl og kjentfolk. Etter min korte karriere som Man U-supporter på slutten av nittitallet (fordi jeg var forelska i David Beckham) var det klart vi skulle heie på de røde. (Som var hvite for anledningen.)

Jeg har en pinlig innrømmelse: Fotballkamp var litt gøy …

Piip, piip.

Det er gått 23 minutter nøyaktig siden jeg ringte opp Nav. Og jeg er blitt satt over til sentralbordet allerede en gang! Grr.

13.47: Piip, piip. Ingen ventemusikk. Takk og pris!

13.49: Alle våre linjer er opptatt, blablabla. Det er gått 25 minutter og 45 sekunder. Jeg chatter på Msn og klør meg i hodet mens jeg venter. OI, nå ble det plutselig ventemusikk. Norah Jones? Uæh.

13.51: Tralallaaaaalaaa. 28 minutter! Seriøst ass!

13.53: Saksofonsolo. Kan noen stoppe ventemusikken? Det var ikke Norah Jones, det var Silje Nergaard “Be still my heart”. Alt annet enn min musikksmak. Ventet 1 30 minutter og 28 sekunder.

13.55: Ny sang! Woho. Bryan McFadden – Thats not real to me, hjælp. Hvem er egentlig dj på Navs telefonsvarer? Tanken bak er sikkert å irritere minst mulig, men jeg blir ganske irritert av avdanket boybandfyr. (Og jeg er garantert ikke den eneste.)

13.57: Jeg har vært i telefonkø i… 34 minutter og 31 sekunder.

13.59: Venke Knutson?! “Ohhh, im a little surprised by your kiss. Whoooos going to blame me for this…”

14.00: 37 minutter og 8 sekunder. Venke synger fremdeles. Please, bli ferdig! Kanskje Nav-folket har ispause?

14.02: Hurra!!! Kamilla&tyven-sangen! Nå snakker vi! “For veien synes håååpløst lang å gå” (som jeg skulle sagt det sjæl) 39 minutter og 3 sekunder.

14.04: “Kamilla, Kamilla, hva tenker du på? Tror du at han er en venn som du kan stole påååå? Jejeeeeeeeeeee… Tralalaaaaaaaa.” Fine sangen! “Jeg må ta den straffen jeg fortjener…”

14.06: 41 minutter og 37 sekunder. Venke Knutson-sangen igjen? WTF? Ta telefonen! NÅ.

14.07: 43 minutter og 20 sekunder. Hvor lang er denne køen egentlig? De spiser garantert is i sola.

14.09: Jeg tror jeg setter fristen til en time i telefonkø. De tar den snart, nå tar de den snart, tenker jeg hele tiden – men det ser dårlig ut. Fy faen, nå er det Katie Melua med 10.000 sykler i Beijing. 45 minutter og 47 sekunder.

14.10: Jeg har faktisk andre ting å gjøre! Ganske mye annet faktisk. Gi meg noe sinnamusikk, please. Og ta telefonen også.

14.12: Ny sang. Spent! … Enda en Katie Melua. Denne liker jeg bedre. “How can happiness feel so wroooooooong?” … “This is the closest thing to crazy that I`ve ever been. Feeling 22, acting 17.” Ops, det var både min fysiske og mentale alder på en gang. Er det en slags beskjed til meg? 50 minutter og 8 sekunder i telefonkø.

14.15: “And now i know, that theres a link between the two. Being close to crazy og being close to yooooou.” Nå blir jeg snart gal. 52 minutter og 42 sekunder.

14.17: Brekningsfornemmelser. “Mysteriet deg”, eller hva den heter. Bjørn Eidsvåg, neineineiiii.

14.19: Det skulle vært mulig å velge bort ventemusikken, eller ha en oppringningsfunksjon. 56 minutter og 2 sekunder.

14.20: Bryan McFatboy igjen. Jeg legger snart på. 57 minutter og 32 sekunder.

14.22: Må tisse. Nav og Bryan må bli med på do. 59 minutter.

14.24: 1 time, 1 minutt og 12 sekunder. Nå legger jeg på og ringer opp til sentralbordet igjen.

Standard kontaktannonse antar jeg. I hvert fall et forsøk på en. Kontaktannonser er ikke bare forbeholdt Hjemmet-lesere og gamle griser. I dag har jeg skrevet Fredriks kontaktannonse. (Det var ikke min ide, men jeg tar utfordringen med glede!) – Og såklart jeg publiserer den her!

Fredrik er 23, snart 24 år gammel. Han bor med moren sin i en enebolig på Skjetten. Når tiden er inne skal han kjøpe seg hus. (Han kommer til å få bakoversveis over prisene, men den tid, den sorg.)

Fredrik er temmelig høy, jeg vet ikke nøyaktig centimer, men jeg kan se opp til ham (kun fysisk). Den siste tiden har han trent ganske mye, svømming, løping og noe Sats. Fredrik er snart eks-sexylubben, han nærmer seg fit og stram.

Istedenfor å legge ut i det vide og brede om Fredriks interesser/likes/dislikes, har jeg bedt to av Fredriks beste venner si noe.

Marie: Han er jo flink til å snakke. Han er gjerne med på sladderprat. Hobby: bil, vet ikke om det er noe mer? Hehe. Han er med på det meste, han sier sjelden nei til å være med på noe, selv om det er flaut.

Daniel: Han liker ikke tjukke damer. Han liker yngre damer. Fredrik er en hyggelig bamse. Kjernekar. Han liker å se på tv. Han er jo filmgutt. Han er skikkelig Scrubs-fan. Jeg vil nesten si fanatiker. Nei, ja. Han er Bedde han. Hvordan forklarer man Bedde? Han er nok et kupp for noen, men sikkert ikke alle.

Marie: Han liker damer som er med på ting.

Bildet: Fredrik liker seg på sjøen. Fredrik har tilgang på “hytte” og båt. Når han ikke synger “I`m on a boat”, og tror han er digg jobber Fredrik som signalmontør i Jernbaneverket. Han har med andre ord: Null studielån, normal arbeidstid og ganske mye spenn utbetalt (sier han selv).

Bildet: Fredrik er glad i piker, vin og sang. Han svinger gjerne på rockefoten i festlige lag. Dagen derpå er han glad i kos og hamburgere fra MacDonalds. Snakker om mat: Fredrik er ingen Ingerid Espelid Hovig, men er flink på ostesuffle og kjøttpudding.

Bildet: En liten cowboystrekk. Stilen er stort sett olabukse+t-skjorte+joggesko. (T-skjorte i all slags vær.) Hvis han vil imponere eller være fin ber han moren sin stryke en skjorte.

Bildet: Fredrik er glad i “den gode samtalen”. Han er veldig flink til å snakke i telefonen, og han er faktisk generelt flink til å snakke. Noen ganger burde han holdt kjeft, men stort sett sier han morsomme ting. For han er faktisk ganske morsom. (Når han ikke driter deg ut offentlig.)

Fremdeles keen? Legg igjen noen ord om deg selv i kommentarfeltet, eller send meg en mail på synne_mars@hotmail.com. Alle henvendelser blir tatt seriøst.

Hva venter du på? Dette er tross alt mannen med stor m, en sjelden rose eller muligens et prakteksemplar av arten menneske.

Steen junior: Du? Jeg lurer på noe?
Synne: Ja?
Steen junior: Har du hørt den sangen “Min første kjærlighet”?
Synne: Mhm. Den er sweet.
Steen junior: Hva med “Min andre kjærlighet”?
Synne: Er det en sang som heter det? Den har jeg ikke hørt…
Steen junior: Det er ingen sang som heter det.
Synne: ?
Steen junior: Folk har gjerne en første kjærlighet, den første de var sammen med. Og så utrolig kjedelig det må være å komme inn å være den andre kjærligheten.
Synne: Steen da. Den første kjærligheten trenger ikke være den første kjæresten. Det kan være en random eventuelt ugjengjeldt eller hemmelig forelskelse.
Steen junior: Det har jeg ikke tenkt på.
Steen junior: Jeg vil ikke være den andre kjærligheten.
Synne: Ser den, men da kan du bli den “største kjærligheten”? Det må jo være mye bedre. De fleste har vel omtrent glemt sin første kjærlighet.
Steen junior: Åh, du er god.
Synne: Du stiller søte spørsmål.

Dagens nye favorittsang må forresten være Ingeborg Selnes – Open your heart (Youtube-lenke, Spotify har den ikke …).

Bildet: Røde negler fordi det er vår. I år har jeg dessverre ikke hatt mulighet til å tvinge lillesøster til å ta pedikyren så bildet måtte tas på avstand.  Skal straks pakke teppe og beach ball. Så er det ispause med Elisabeth, og piknik med Maren.

Historien bak fjæren: Anden Anna (bare lev dere inn) var ute å fløy i sola. Behagelig vær, gode vindforhold og… DUNK. – Anna fløy inn i en glassvegg, mistet bevisstheten og falt som en søppelpose fra syvende etasje og ned på asfalten. Oi, så vondt det er i bena. De bærer ikke vekten min, tenker Anna for seg selv og vralter nærmere fortauskanten.

- Er det nå vi skal drepe gakkgakken med bare nevene? Spurte jeg Tine.
- Nei? Sa Tine.

Det er nå man skulle vært venn med Odd-Magnus Willamson, tenker jeg. Ikke fordi han er morsom, det er bare en bonus. Odd-Magnus har barmhjertighetsdrept en måke for en venn en gang. (Ifølge et dameblad.) Med spade.

Ingen Odd-Magnus i sikte, og ingen dyrevernere på telefonlista. Jeg ringer 1881, og ber dem forklare meg hva jeg kan gjøre. Han fra 1881 ler litt, men på en sånn måte at jeg tror han er sjarmert av min hysteriske tone og Tines oppgitte sukk i bakgrunnen. Først snakker vi med Fisk- og viltnemnda, eller lignende. De kan ikke hjelpe oss. (Teknisk sett meg, for Tine mente Anna kunne ligge der og bli påkjørt. Nå nekter hun for den uttalelsen.)

Så ringer jeg politiet uten å presentere meg (fugledamen, er det deeeg?). De setter meg videre til akuttveterinæren, eller noe. Veterinærdamen spør om det er kritisk, og jeg må innrømme at vi snakker om barmhjertighetsdrap. Hun gir meg et telefonnummer man bruker når det ikke er kritisk, og så er det jammenmeg samme dama som tar telefonen. Jah. Hun skjønner at jeg ikke er mann nok til å drepe Anna selv, men spør om jeg kan pakke “henne” inn i et teppe og ta henne med til veterinæren? Nei, det tør jeg ikke.

Veterinærdamen gir meg telefonnummeret til Falken. Samtidig prøver Anna å stavre seg på bena, men det går ikke. Hjertet mitt blør for Anna som nesten blir påkjørt av en SUV. Falken ler ikke noe av meg faktisk. De ber om gateadresse, beskrivelse og sånt. De skal hente Anna og kjøre “henne” til veterinæren. Til slutt ber de om telefonnummeret mitt slik at de kan ringe hvis de ikke skjønner hvor Anna er, og for å si hvordan det gikk. Vi går videre på tur med god samvittighet.

Falken har ennå ikke ringt.

Alle vet hvem Dr. Phil er. Allikevel må han presenteres på skikkelig måte.

11.20 – Oppdragelse er dagens tema. Et slu blikk fra Phil til publikum. 

11.22 – Dette går aaaltfor fort. Mannen (navn?) og Melissa er uenig i barneoppdragelse. Melissa er den onde stemoren. I huset bruker sønnen Brandon Marihuana hver dag. Men det gjorde faren da han var ung også.

11.23 – De tenker på skilsmisse, og skylder på barna.

11.24 – Dr. Phil unnskylder seg når han snakker. Det er nok dialektens skyld.

11.25 – “YOU get a F and a F as parents!” Sier Phil. Han er skikkelig irritert, og synes marihuana er dumt. Det er visst bare den yngste ungen som røyker skit. Men daaa sååå.

11.28 – “Dr. Phil, I have conversations about his smoking every day. I dont want him to smoke”, sier den ulykkelige faren. Phil dømmer ham, og får masse applaus.

11.29 – “This whole house is on marihuana, I told Rob we might as well try it ourself”, sier den ulykkelig kona. Ehm, så rart at barna deres synes det er greit å ta seg en bønne da?

11.37 – (Har vært reklame) “Theres been so many sad stories about familys struggling the last year because of the financial crisis.” (skikkelig fritt sitert)

11.38 – Moren i huset, Melissa, røyka marihuana i bilen. Why? Fordi hun ville kjenne hvordan ungene hadde det mens de ble steine.

11.40 – “I like to think of my self as confident, but I guess im not”, sier faren i huset. Foreldrene er like sjalu og mistenksomme ovenfor hverandre, og mener det går opp i opp. Sjalu+sjalu=problem borte? Neeeei. Sjalu+sjalu=mer sjalusi og dårlig stemning.

11.42 – Jeeeeez, Phil snakker fort! Ungene har ikke selvdisiplin, de har ikke vett, blablabla. Hvordan skal det gå med dem?! Robin (fruen) observert i salen. Hun har uten tvil besøkt kirurgen den siste uka.

11.45 – Bob eller Rob er skikkelig dust. Han sårer kona og sier at hun ser feik ut. Han sier at han er keen på andre damer enn kona og nå sier han til Phil at han egentlig ikke mener det han sier. Ok, Rob er en dust, men kan du ikke slenge dritt tilbake da Melissa? (Det står vel ikke Phil for) Det er uten tvil Melissa som er det pene alibiet i forholdet, drit i det Rob eller Bob sier.

11.48 – “We never say hi to each other when we walk in”, sier Melissa. Phil rynker panna.

11.49 – Phil stiller åpenbare spørsmål. “What happens in the first four minutes dictatetes whats gonna happen the rest of the day”, sier Daddy P. (Phils nye slængnavn.)

11.51 – Jeg husker hvorfor jeg ikke følger med på Dr. Phil. Jeg liker ikke Phils tone, og jeg liker ikke at det finnes folk som røyker marihuana fordi ungene deres gjør det. Og hvem kaller kona si “slut” egentlig?

11.53 – “Pot makes me feel good”, sier fjortenåringen.

11.55 – Fjortenåringen pleier å ha sin 13 år gamle kjæreste på overnatting. Moren “is afraid there is some hanky-panky going on”. Hun pleier å telle kondomene i nattbordsskuffen hans from time to time, og synes det stadig minker i beholdningen. Vær enda glad de bruker kondom…

11.57 – “Can they save their family? I think so, were gonna find out next”, sier Phil. Reklamepause ENDELIG.

11.58 – Som den engasjerte livebloggeren jeg er, får dere noen Phil-sitater fra nettet. Av den typen han stadig lirer av seg.

If you want more, you have to require more from yourself.

It’s better to be healthy alone than sick with someone else.

12.09 – “What are you doing with those disappearing condoms?” sier Phil til han med kondomlageret i skuffen. Han har ikke noe godt svar.

12.10 – Jeg orker ikke meeeeeeeer dysfunksjonell familie. Og de snakker altfor fort.

Moteblogging kommer senere.